En database er en samling av ulike typer data eller kilder som ligger samlet digitalt, og som er lagret slik at det skal være mulig å finne dataene og kildene.

Enkelt sagt så er det en samling av kilder.

Det som ligger i databasen, skal være lagret og samlet på en systematisk måte. Noen databaser inneholder flere emneområder og dekker bredt. Disse kaller vi for tverrfaglige, mens andre er mer spisset inn på enkelte fagområder. Noen databaser inneholder data og tall som kan hentes ut, mens andre kan inneholde tidsskriftartikler, rapporter eller elektroniske bøker.

Det som er felles for databaser er at kildene som du finner i dem er lagret med nok informasjon til at du skal kunne finne kildene som er relevante for din oppgave.

Du kan enten søke med søkeord som databasen forstår, altså det språket databasen er programmert til å forstå, eller finne informasjon ved å lete deg frem i databasen.

Det finnes også databaser som ikke inneholder kilden i fulltekst, altså hele artikkelen, men kun informasjon am artikkelen eller andre typer

kilder. Dersom du bruker en database som kun inneholder informasjon om en kilde, kan du forsøke å finne fulltekst av denne kilden i en annen database.

Ta med informasjonen du har om kilden og søk den opp en annen plass. Eksempelvis i Oria eller Google Scholar for å se om du finner kilden.

Er du i tvil så anbefaler vi deg å ta kontakt med biblioteket og be om hjelp til å spore opp eller få tilgang til kildene du er på jakt etter.

Se oversikten på forsiden og finn ditt studieområde for mer informasjon om databaser som er relevante for ditt fag.